Kennelhostens forbannelse ...

Kennelhosten var det eneste vi fikk med oss hjem fra utstillingen i romjulen. Stakkars Hamlet nyser, hoster og er generelt i dårlig form. Men energinivået er det ikke noe å si på. Egentlig ganske frustrerende, siden han bare får gå 10 minutters turer. Vi prøvde oss på en lengre, men det resulterte i hosting og kvekking hele neste dag.. Usj!

Det positive midt i all elendigheten er at Hamlet har en treningsglede som jeg ikke har sett maken på. Vi har trent en del på avstandskommandoer på mini-turene våre, og han ligner mer på en border collie enn en liten havanais! Rumpa smeller i bakken før jeg rekker å blunke. Godbiten hiver jeg bak han slik at han må løpe bakover å hente den. 3 poeng i en godbit: Dobbel forsterking (godbit + jakt) og belønningsforventingen hans er bakover. Slik unngår jeg at han tripper mot meg før han setter seg ned, slik de ofte gjør hvis de får godbit av fører.

Vi har også brukt avstandsbelønning litt, med det er ikke like moro. I tillegg sliter han da med å se på meg, siden han må passe på at godbiten ikke går i labrador-sluket! :) (Godbiten ligger ved siden av eller bak Hamlet, og han må utføre kommandoen og vente på frisignal før han får den)

Håper småen snart er frisk igjen, i mens koser jeg meg med en liten diltedott som aller helst skal sitte oppå meg hele dagen. Ikke mye moro å ha vondt i halsen når man ikke kan drikke te! Da er det godt å ha en snill matmor som gir maten lunken og oppbløtt. Og pakker deg inn i et pledd etter hver tur. Bortskjemt? Neeeida, bare 'kjøla! ;)